TerapiTjenester

14. august 2018

Kvartlivskrisen

De fleste kjenner til midtlivskrisen; den som inntreffer i 40-års alderen når vi har kommet til et punkt midt i livet hvor tilværelsen kan føles tung med motløshet og tomhet - og vi bryter ofte med det vi er blitt.

Fenomenet kvartlivskrisen som populært kalles lillesøsteren til midtlivskrisen, inntreffer i 20-års alderen hvor man står på terskelen til livet, og inntreffer før man er blitt til noe. Mange opplever at deres egne forventninger og ønsker kolliderer med det de opplever i det virkelige liv, og det oppstår en identitetskrise. Dette er en tilstand som lenge har blitt beskrevet i USA og England, mens den for mange har vært ukjent i vårt eget land. Vi har dog sett den i populærkulturen gjennom den amerikanske TV-serien «Girls» og i den norske TV-serien «Unge Lovende».

Foreldregenerasjonen til dagens unge opplevde også frustrasjon i 20-års alderen, men dette ble ofte kalt ungdomsforvirring. Det er alltid vært usikkerhet knyttet til overgangen fra ung til voksen, men det er allikevel noen andre utfordringer de unge må kjempe med i dag som gjør at det blir enda mer krevende å bli voksen.

For det første er denne perioden av livet i dag forlenget ettersom ungdom har en lengre studietid og etablerer seg og får barn senere enn tidligere. Denne ungdomstiden varer gjerne i 10-15 år mot tidligere 2-4 år.

For det andre blir forventninger og ønsker hos unge mennesker i større grad i dag sammenlignet med andre gjennom sosiale medier. De unge er en medievant generasjon og de fleste vet godt at det er en polert og positiv rettet side som vises i sosiale medier; allikevel gjør den tiden de bruker til dette at de «glemmer» eller blir manipulert til å tro at dette er det virkelige liv. Mange opplever derfor at deres eget liv ikke speiler det liv som vises på Facebook og Instagram. Dette fører igjen til en konflikt, som unge i dag i større grad må kjempe med i motsetning til hva foreldregenerasjonen før dem måtte gjøre.

Noemi Katznelson, som er utdannelsesforsker og leder for Center for ungdomsforskning i Danmark skriver at prestasjonskulturen har spredt seg til alle livets arenaer og kan veies på vekten gjennom antall likes på Facebook; og flere opplever også lukkede dører på utdanningsinstitusjonene som de skal strebe med å åpne.

Unge mennesker får et inntrykk av at noe må være galt med enn selv, siden det ser ut som om alle andre har kontroll på livet sitt.

Prestasjonskulturens reaksjonsmønstre kommer til kort, fordi man ikke kan prestere, perfeksjonere eller planlegge seg ut fra om man er i tvil eller ikke brenner for noe spesielt, skriver Sara Maarup Thorsen i Kristeligt Dagblad i Danmark.

Utfordringene de møter kolliderer med deres egne planer for fremtiden og hva de har klart å oppnå så langt i livet. Dette griper inn i beslutninger om utdannelse, valg av partner og hva og hvordan man ønsker å bli. Til sist rammer dette egen selvfølelse og bidrar til mentale plager som angst og depresjoner.

De sosiale mediene gir et inntrykk av at livet kun består av den «lyse» siden. I virkeligheten består livet vårt like mye av den «mørke» siden.

Psykolog Mette Bratlann, psykolog i København og Oliver Robinson, University of Greenwich i London, har forsøkt å beskrive hvilke tegn vi skal se etter som kjennetegn på kvartlivskrisen:

1. Du har en følelse om at du har gått deg «vill» i eget liv.

2. Du kjenner svekket selvfølelse.

3. Du ønsker sterkt å opprettholde en fasade.

4. Du føler en tristhet.

Så når disse tegnene blir virkelighet; hva kan du da gjøre for å komme ut av denne krisen?

Psykologene presenterer 4 løsninger:

1. Du må akseptere at livet kan være vanskelig, og består av både en lys og en mørk side.

2. Du må lære deg selv å kjenne; for å bli trygg på dine egne valg.

3. Du må snakke høyt om det; også ansikt med ansikt med andre mennesker

4. Du må også ta følelsene dine på alvor; det er viktig å kjenne på hva du føler og være ærlig med deg selv.

Jeg har også lyst til å legge til at de unge i større grad bør vurdere sitt eget ambisjonsnivå, og muligens senke dette.

Vi lever i en prestasjonskultur hvor veldig mye er transparent; det betyr at mange opplever at andre kan tydelig se inn i våre liv og hva vi presterer til enhver tid. Mange føler forpliktelser knyttet opp mot nettverk på sosiale medier, og dette skaper samlet en kunstig verden som kolliderer med de virkelige viktige tingene og beslutningene som skal håndteres. Derfor er det viktig at man er åpen og snakker om hvordan man føler seg, og ikke går med problemene i seg selv og skaper en verden som kun vises som lys og uten problemer.

Livet består av begge sider og vi må lære oss til å takle problemene, og ikke strebe etter å finne fluktveier over til den lyse siden når den mørke siden blir vanskelig.